Cara er en vakker og spesiell liten Montmorenja-frøken på 2 år.
Cara eies sammen med Kennel Montmorenja og var tispen fra C-kullet
som Ann-Merethe ønsket å beholde og eventuelt benytte i avl senere.
Cara er både HD og AD-fri, men har dessverre et par skjeve tenner,
så det blir ikke noe av avlsplanene.
Mine planer med Cara gikk mer på å få en hund i tillegg til Max å konkurrere i lydighet med.
De planene ser ut til å love meget bedre!
Cara er en vakker liten frøken. Hun har et vakkert og yndig ansikt og en flott linje.
Det er synd med de tennene, ellers ville hun nok raskt fått både ett og flere cert i utstillingsringen.
Hun fikk da også prøve seg noen ganger på valpeshow.
Hun ble BIM i NBFK’s ene utstilling i Hemsedal i 2006 etter kullbror Chakka,
og ble også BIR og Res BIG i en senere utstilling.
Cara er en behagelig, men litt rar hund. Hun er nysgjerrig, oppmerksom, kosete, snill og vennlig hund.
Hun er ”mors” store lille koseklump, sjarmtroll og sofaselskap.
Samtidig er hun både reservert og litt skvetten, eller noe sånt…….
Det er egentlig ikke godt å si for Cara er ikke redd for ting som andre hunder synes er ekkelt.
Hun bryr seg ikke om fyrverkeri, skuddlyder, innendørs haller/stevner eller mye folk og hunder.
Men hun flytter seg om det går noen forbi henne når hun ligger og hviler eller når hun spiser.
Hun hopper unna om hun tror noe kan falle ned på henne og kan være skeptisk om noen går mot henne for å hilse.
Om hun er mest pysete eller sær er jeg ikke helt sikker på, men utrolig søt det er hun!
Som lydighetshund er Cara hittil alt man kan ønske seg.
Hun elsker å trene, har fullt fokus og er veldig opptatt av å gjøre meg som fører fornøyd.
Hun er kjapp, lettlært og har masse motor. Om hun er pysete i andre sammenhenger, så er hun ikke det her…..
(skjønn det den som vil, he, he).
Hun kaster seg på, ja selv metall apporten var uproblematisk da hun var noen få måneder gammel.
At vi har gått i haller med mye lyd og folk og dyr overalt har ikke brydd henne i det hele tatt.
Hun oppfører seg likt i konkurransesituasjonen som hun gjør på trening.
Cara har hittil gått flest stevner i Klasse I og Klasse II. Dette har gått veldig bra.
Hun har veldig fine momenter, godt tempo og gjør det hun skal.
I debuten fikk hun 1. premie selv med en null på hopp over hinder
(jeg sa ”på plass” i stedet for ”hopp” – så da krasjet hun i hinderet)!
Hun er en smule heit og ivrig, så foreløpig har hun som Max ingen super ”fri ved fot”.
Men vi satser på at det kommer seg etter hvert.
I 2007 gikk hun to ganger i Klasse III, men vi startet egentlig før hun var klar, så alt gikk ikke like bra.
Det kommer i 2008 vil jeg tro.
Cara er en spesiell liten venn, og kanskje nettopp derfor setter jeg henne svært høyt.
Hun har i alle fall et stort potensial den lille frøkentuppa og fortsetter hun som nå går hun snart Max en høy gang!!